Tema: The rise of the dragon
Tid og sted: Onsdag 2. november kl 19.00 på BI i Nydalen.

Møteledere:
Bjørn Christian Nørbech fra kulturhåndteringsbedriften ITIM der han fungerer som daglig leder.

Steffen Myklebust som er president i Euro China Net; et konsulentselskap som arbeider med å planlegge og igangsette suksessfulle kultur- og forretningsaktiviteter mellom europeiske og kinesiske bedrifter og organisasjoner.

Innledere:
Henning Kristoffersen har jobbet i eller med Kina i 10 år. Han har blant annet startet et norks IT-firma og har vært rådgiver og undervist innen forhandlingsteknikk og business. Hans hovedoppgave i sosialantropologi fokuserer på de sosiale konsekvensene av den økonomiske utviklingen i Kina og han vil snakke om dette temaet på møtet. De siste tre årene har Kristoffersen vært studiedirektør for Bis aktiviteter i Kina og skriver nå en doktorgrad om ledelse i Kina.

Mads Henrik Dall representerer konsulentselskapet Asia Base som blant annet hjelper vestlige bedrifter med å etablere seg i det kinesiske markedet. Siden starten i 1994 har Asia Base gjennomført over 600 prosjekter i Kina for klienter innenfor ulike industrier i Europa, Nord Amerika og Midtøsten.

Eva Cecilie Ledsten jobber nå i Norrøna etter å ha jobbet sju år i Voice. Norrøna ønsker å produsere flere av sine kolleksjoner i Kina. Hun presenterte sine erfaringer fra klesbransjen og berørte emner som geografiske forskjeller innad i Kina, kulturforskjeller og hvordan hun har gjort forretninger i Kina.

Harald Nævdal er ansvarlig for Innovasjon Norges operasjoner i utlandet. Han har jobbet i fire år ved Innovasjon Norges kontor i Beijing og har erfaring fra 15 andre land.. Tidligere har han 20 års erfaring fra forretnings- og strategiutvikling, oppstart av bedrifter, ledelse av høyteknologiselskaper og kontraktsforhandlinger. Nævdal ga praktiske råd om å gjøre forretninger i Kina.

Møtet begynte med en generell introduksjon ved styremedlem Håkon Skramstad. Møtelederne Nørbech og Myklebust introduserte deretter seg selv etterfulgt av en teaser der publikum hadde mulighet til å vinne boken Grandiosaland, som Nørbech står bak. Spørsmålet gikk ut på å gjette forholdet mellom den norske og Kinas befolkning, og forholdet mellom Norges og Kinas areal. Det rette svaret er 300 x og 30 x.

Henning Kristoffersen

Henning begynte med å fortelle hvordan han 21 år gammel dro til Kina for å hjelpe foreldrene med å importere produkter direkte fra Kina til hagesenteret de drev. I følge han selv, gjorde han alle de feilene man kan gjøre som ung og uvitende i en ukjent kulturell kontekst. Han studerte senere kinesisk, og tok en mastergrad i sosialantropologi. I sin feltavhandling som han utførte i Shanghai, valgte Henning å studere dagens vinnere i det kinesiske samfunnet: Hva slags strategier har de for å gjøre det bra?

Henning fortsatte med å snakke om Kinas overgang fra kommunisme til kapitalisme. BI er den norske studieinstitusjonen med flest aktiviteter i Kina. Ett av fokusene for kinesere er å lære seg internasjonal ledelse fra vestlige selskaper. En av hans oppgaver er å få kinesere til å studere internasjonal ledelse ved et norsk universitet, noe som kan være en utfordring.

Gjennomsnittslønnen i Shanghai er 1100 kroner. En nyutdannet fra universitetet kan regne med å få 3-4000 kroner i lønn. Henning viste kontrastfylte bilder samtidig som han beskrev den ekstreme overgangen gjennomført ved hjelp ved hjelp av politiske (over)grep: vil kombinasjonen av ettpartisystem og kapitalisme fungere? Kommunistpartiet ser ut til å tro det. Han påpekte den raske veksten som er muliggjort gjennom korte beslutningsprosesser; man kan for eksempel kjøpe rettigheten til å kaste folk bort fra et område for å bygge noe der.

Middelklassen i Kina utgjør nå 10 prosent av befolkningen. Samtidig har partiet løftet mer enn 150 millioner mennesker ut av fattigdom. Veksten har imidlertid en pris. Åtte millioner kinesere er på vei til byene hvert år. Disse må ha arbeid og arbeidsplassene må skapes i privat sektor. Det er i øyeblikket en raskt voksende avstand mellom fattig og rik. For partiet er det maktpåliggende å skape nok vekst for å unngå storstilte opprør. For mange kinesere er det utdanning som muliggjør et bedre liv. Han påpeker videre paradokset i den generelle fremstillingen av Kina og Østen som et ekstremt kollektivt samfunn; dette til tross for ekstrem konkurranse. Gruppearbeid og utveksling av informasjon er en relativt ukjent sak for kinesiske studenter, ettersom det gjelder å verne om kunnskapsmessige fortrinn man besitter. Det finnes ikke noe ungdomsopprør i Kina i dag: Mye av grunnen til dette er at få ungdommer sjelden får muligheten til å utvikle seg personlig, stille spørsmål til tingenes tilstand og reise rundt som ryggsekkturister.

Stabilitet betraktes for mange kinesere som viktigere enn demokrati; et begrep få kinesere har et realistisk forhold til. Noen få kinesere Henning har møtt tror imidlertid på mer frihet innenfor det samme systemet, eller eventuelt at et fremtidig topartisystem springer ut av dagens parti. Folket er lojale til partiet så lenge det leverer økonomisk vekst. Det nye fokuset i utdanningen er imidlertid kreativ tenking og problemløsning. Henning stilte avslutningsvis noen spørsmål til hvor Kina er på vei. Etter 2020 er drømmescenariet et mer stabilt og normalt land. Det er likevel mange skjær i sjøen.

Mads Henrik Dall

Mads starts out by telling the audience that in spite of the fact that he first went to China when he was 21 years old, he has still not got a lot of experience from China (understating that there is a lot to learn from China). Mads went ahead by telling a little about his company, Asia Base. This is a consultancy whose main focus range from conducting legal research and market research, to enterprise restructuring and enterprise establishment in China.

Their main office is located in Sazhou, the Chinese city that attracted the most foreign investment in 2004. Mads went on by showing contrasts between the common western image of the China Dream and the China that exists in reality. In 1820, China generated around 20 percent of the global GDP. Through turbulence and civil wars, this number decreased, but today it is rising sharply. Mads mentioned an example of this: By the year 2010, about 100 million vehicles will run on Chinese roads. Today’s China has a huge emphasis on education, and a huge talent pool is available through its enormous population. Mads warned the audience that they are competing in the world, and not merely in an isolated place like Oslo. Today China is the world’s factory. An example of this is found on the rear of the ubiquitous iPod. It reads: “made in China; designed in California”. This means the consumer will get an affordable product that still has a high quality. Mads compares the Chinese society to that of an oilrig; a closed system in which the individuals don’t have much else to do than work and educate themselves. In China today; the old people are doing the physical labor.

Mads went on to describe a China where the modern market is on the rise. According to him, there are already 250.000 millionaires and 103 million regular Internet users. As an example, he mentioned that there is an annual growth of 20.9 percent in electronic consumer goods sales: Soon China will emerge as the world’s shopping center. Today a Western company can make 50-80 percent in savings by producing tools in China. In the high-end complexity market, the West still retains an advantage, thought it is just a matter of time before China will emerge as a cost effective quality-alternative.

Mads showed a striking image of president George Bush dressed in traditional Chinese clothing shaking the hand of president Hu Jintao of China: The world’s leaders are all flocking to China to pay their respects to the rising superpower. Mads talked about Chinese companies starting to buy western companies, and mentioned in particular IBM’s laptop division being bought by the Chinese company Levano as a striking example.

According to Mads, the rules of the game are changing, and for this reason we have to change too. The playing field is simply increasing in size. Companies that want to remain alive have to react to “China-pricing”. China will set the standard for what is generally considered to be the right price. Yesterday’s businesses produce at home and sell at home. Today’s businesses produce in China and sell in the West. Tomorrow’s businesses have to produce and sell in China. If you want to sell in China it is necessary to have a unique product, a strong brand, patience and timing. Many companies try to lower the prices of their products when their want to enter the Chinese market. This is not a good strategy. China yearns for supreme quality and well-known brands.

There was a question from the audience on whether India would be a viable competitor to China. The response from the lecturers was that this would not happen in the foreseeable future, due to the relative ineffectiveness of the Indian democracy combined with India’s blooming pluralism and being at least 15 years behind in development.

Eva Cecilie Ledsten

Eva begynte med å fortelle litt om seg selv. Hun har vært ansvarlig for produksjon, oppfølging og oppkjøp i Kina i Voice tidligere. I dag jobber hun i Norrøna som produserer det meste av sine produkter andre steder enn i Kina. Det var imidlertid nettopp denne kompetansen som var mye av grunnen til at hun ble hentet inn til Norrøna. Eva Cecilie kom første gangen til Kina på forretningsreise for åtte år siden. Hun har stort sett positive erfaringer fra samarbeid med kinesere hun opplever dem stort sett som veldig hyggelige og høflige. I følge Eva Cecilie jobber kineserne utrolig hardt og mye og det er ikke uvanlig å få e-post kl 10 på kvelden, lokal tid. Plasseringen i forhold til tidssonene og Europa / USA gjør det mulig for dem å arbeide nær sagt hele tiden. Kineserne er ryddige og ordentlige. De har fullstendig oversikt over papirer, navn etc. De vil gjerne at ting skal skje veldig fort. Eva Cecilie påpeker at hun først og fremst har erfaring med kinesere som er vant til å jobbe med vestlige selskaper.

Tidligere var det veldig vanlig å gå via Hong Kong, da denne tidligere kolonien har fungert som en brobygger mellom Kina og vesten. Ettersom dette er en del dyrere enn å gå via kontinentalKina er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Hong Kong merker i så måte presset fra Kina. Det kan være et problem at de snakker et annet språk (kantonesisk) i Hong Kong enn i fastlandsKina (Mandarin).

Det er karakteristisk for den ekstreme utviklingen i Kina at fabrikkene flyttes lengre og lengre fra byene og ut på landsbygden på grunn av økonomisk press. Eva Cecilie mener det kan være greit å skaffe seg en anbefalt. Det finnes selskaper som kan skaffe agenter for en kommisjon på mellom fire og åtte prosent. Agenter kan da fungere som et bindeledd mellom fabrikker og ditt selskap. Det er en forutsetning at agenten har god kunnskap om den bransjen man selv er i. De billigste fabrikkene finner man i innlandet, men her er det store kulturforskjeller, og man skal vite hva man holder på med om man tar direkte kontakt.

Når man forholder seg til kinesere er det viktig å bruke et enkelt og lettfattelig engelsk og passe på at de har forstått nøyaktig hva man mener. Kineserne er nemlig ikke alltid like flinke til å si i fra om det er noe de ikke har forstått på grunn av høflighet. Før man vurderer å drive næringsvirksomhet i Kina er det viktig at man reiser dit først og gjør seg litt kjent med kulturen. Personlige relasjoner er veldig viktig, og det er mer vanlig å ta folk på ordet enn bindende kontrakter. Kineserne er stort sett veldig ansvarsbevisste og opptatt av å opprette tillit over tid. Dersom de gjør feil, tar de også ansvar for det. Eva Cecilie mener det er viktig å møte kineserne med den respekten de fortjener; i møte med gammel og rik kultur med en befolkning på 1.3 mrd skal vi nordmenn unngå å være alt for kjepphøye. Eva Cecilie fortsatte med noen konkrete tips for møter med kinesere: ikke drikk for mye alkohol og lever alltid visittkort med begge hendene. En kommunikasjonsmessig utfordring er når man skal snakke om kvalitative aspekter, som for eksempel design. Her kan det ligge ulike kulturelle føringer og referansegrunnlag som gjør at man må forsøke å være mest mulig konkret.

Eva Cecilie avsluttet med å komme med noen tanker om fremtiden. Kinas indre marked vil bare øke og øke. Hun får stadig e-poster fra fabrikker som ønsker å gjøre forretninger med henne. Trenden er at fabrikkene flytter lengre og lengre ut på landsbygda. Kineserne er ekstremt konkurransefokuserte, og tar gjerne ekstraundervisning på kveldene: det gjelder å henge med i kappløpet. Det kan være et problem at de ikke tenker selv på samme måte som vi er vant med i vesten. Ellers er det viktig å vise respekt og interesse i møte med Kina.

Harald Nævdal

Etter en kort introduksjon av seg selv og sin erfaring i Asia, påpekte Harald at Kina er et enormt land der de kulturelle variasjonene er like store som mellom Kirkenes og Hellas. Utviklingen er helt klart mest toneangivende i Øst-Kina. Om man planlegger å gjøre forretninger i Kina er det viktig å tenke nøye igjennom hvor I Kina man har tenkt seg. Videre er det viktig å ha en gjennomarbeidet internasjonaliseringsplan, forretningsplan og langsiktig tankegang. Infrastruktur er dessuten et viktig element. Man må sikre seg adgang til ting vi vanligvis tar for gitt som for eksempel vann og elektrisitet. Videre er det viktig å ha en strategi for hvordan man skal holde på arbeidsstokken. Harald vektlegger dessuten viktigheten av å bygge relasjoner til kontakter over tid. Harald ville vært skeptisk til bruk av agenter og mener det er nødvendig å sørge for at man har en eksklusivitetskontrakt med en eventuelt agent.

Harald mener det er viktig å se forretningene fra kinesernes perspektiv. Vi ønsker kanskje lav investering, mens kineserne ønsker tunge investeringer. Vi ønsker å introdusere morgendagens teknologi, mens kineserne vil ha det nyeste. Vi ønsker å gå inni Kina alene, mens kineserne vil ha en Joint Venture. Man må bruke tid på å finne løsninger som fungerer for begge parter, og tradeoffs er en del av gamet. Mange kinesiske bedrifter har et ledelsesproblem. Den kinesiske ledelsesmodellen er fullstendig hierarkisk, mens den norske i stor grad er flat. Dette kan representere utfordringer for nordmenn som vil drive næringsvirksomhet i Kina. Videre vil mange kinesiske bedrifter overdrive sine evner til å drive salg og markedsføring, samt verdien av selskapet. Det er også viktig å være bevisst på åndsverksrettigheter; det kan være lett å miste copyrights i forbindelse med joint ventures. Det gjelder å være ærlig om sine egne intensjoner og samtidig bruke tid til å forstå kinesernes utgangspunkt og hensikt. Det er viktig å tenke igjennom aspekter som logistikk og fortjeneste. For å velge en partner i Kina er due-dilligence-prosesser viktig. Det er viktig å sikre seg at man snakker med de rette menneskene; de som tar beslutningene. Det kan ofte være vanskelig å finne ut hvem disse er. I følge Nævedal er det prekært å bygge relasjoner jevnt og trutt over tid. Når man har samarbeidet med kinesere over tid kan man også virkelig stole på dem. Nettverkene som bygges må gjødsles, men de kan være utrolig effektive. Fra kinesernes perspektiv er en kontrakt ikke avslutningen på et samarbeid, men begynnelsen. Man må forhandle hele veien, men det er viktig å vvære klar på hvor ens egen etiske grense går. Korrupsjon må man holde seg langt unna. Business i Kina er egentlig ingen hemmelighet; det handler om skikkelig arbeid over tid kombinert med forretningssans.

Tilbake